Dypvannsdeponi - en god løsning

I nærmere 20 år har Elisabeth Alve, som er professor i geologi ved institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, studert sedimentene i Oslofjorden. Hun har ledet flere prosjekter, og flere av studentene hennes har skrevet prosjekt- og hovedoppgaver med utgangspunkt i sedimentene i Oslofjorden. Et dypvannsdeponi der forurensede sedimenter lagres, mener hun er en god løsning.

- Vi har ikke noe valg. De forurensede massene må vekk for å forbedre vannkvaliteten i Oslofjorden, sier hun. Den nye senketunnelen og båttrafikken gjør det umulig å dekke over massene der de ligger. Dermed må de flyttes.

Virvles opp av båttrafikk
Alve forklarer at gjennom å fjerne sedimentene fra havbunnen for så å føre dem i et rør ned i en naturlig fordypning i fjordbunnen, er en sikker måte å håndtere massene på.

- Gjennom å få sedimentene ned i dypvannsdeponiet for deretter å dekke over med rene masser, hjelper vi naturen, sier Alve. Hun forklarer at sedimentene på naturligvis er i ferd med å bli begravd, men i de grunnere områdene virvler båttrafikken dem opp.

- 40 til 150 tonn partikler virvles årlig opp av båttrafikken. Det betyr at vannet på nytt og på nytt blir forurenset. Til sammenligning vil flyttingen av sedimenter til dypvannsdeponiet maksimalt føre til en oppvirvling av 20 tonn partikler. Prosjektet Ren Oslofjord er beregnet å ta cirka to år. Når jobben er gjort vil Oslofjorden bli renere enn på mange årtier.

Ingen miljøbombe
- Å kalle deponiet for en miljøbombe er feil. Det er snakk om små giftmengder og de har ligget i fjorden i mange, mange år. Nå blir det samlet, dekket over - nærmest forseglet - på en forsvarlig måte. Etter hvert som tiden går vil nye sedimenter legge seg oppå deponiet, sier Alve, som, forklarer at det vanlige er at det legger seg 2-3 mm sediment i året.

Framover kommer Alve sammen med framtidens studenter til se nærmere på utviklingen av sedimentene i Oslofjorden.
- For studentene blir faget brennaktuelt når slike saker kommer opp.

Oppdatert: 13.11.2008 15:05