3D fremvisning av turbiditetsprofiler for juli 2007

NGI har utarbeidet en tredimensjonal modell for å visualisere dataene fra månedlige målinger av turbiditet i vertikalprofil ved ca. 50 stasjoner i deponiområdet.

SFT har etter pålegg fra Miljøvernministeren i april 2007 krevd at måleprogrammet som utføres av Oslo Havn utvides for å styrke overvåking av nedføringen av forurensede masser i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. I tillegg til flere turbiditetssensorer ved målebøye MP4 og MP3 samt hyppigere vannprøvetakning ved dypvannsdeponiet er det siden mai gjennomført månedlig måling av turbiditet i vertikalprofil ved ca 50 stasjoner i og utenfor dypvannsdeponiet. Hensikten med dette utvidede programmet er å styrke dokumentasjon av en eventuell partikkel spredning.

Plassering av prøvepunktene vises i bilde nedenfor. Figuren viser deponiet og området rundt sett ovenfra, med målebøyene og punktene hvor det har blitt målt turbiditet i hele vannsøylen. Blåfargen illustrerer dybdeforholdene, hvor mørk blå er dype områder, mens lys blå er grunne områder. Uthevede punkter MP1, MP2, MP3 og MP4 tilsvarer målestasjonene for kontinuerlig turbiditetsmåling. Plasseringen av øvrige målepunkter for turbiditetsprofiler er basert på erfaringer etter ett års drift, der overskridelser av turbiditet kun har blitt registrert ved målestasjonene MP4 og MP3. Ved målestasjon MP4 i sydenden av deponiområdet ved terskelen ut mot Bunnefjorden har det kun vært noen få overskridelser i løpet av driftsperioden. Stasjon MP3 er plassert ved utløpet av deponiet til Bekkelagsbassenget mot nord, og dette er det laveste nivået ut fra selve deponiområdet. Ut fra bunntopografi (dybdeforhold) i området er det nordøst for deponiet som er den mest sannsynlige spredningsvei for partikler.

Ved hjelp av et håndholdt instrument blir turbiditet målt i hele vannsøylen på alle prøvepunkter. Dataene er presentert i en 3D-modell å vise hvordan massene legger seg i deponiet. Modellen viser hvor turbiditeten overstiger 6 NTU (5NTU + referanseverdien som er satt lik 1 NTU).

Figuren nedenfor viser resultatene fra målinger tatt 20. juli 2007, sett ovenfra. Svart rektangel angir nedføringsenheten, grønne punkter er målepunkter, gule punkter viser plassering av målebøyene. Arealet farget gult/brunt viser hvor turbiditeten er høyere enn 6 NTU, der lysere gule nyanser angir turbiditet > 6 NTU oppover i vannsøylen mens mørkere brune nyanser angir turbiditet > 6 NTU nærmere og rett over sjøbunnen.

Området hvor turbiditet er høyere enn 6 NTU dekker den sørlige delen av deponiet i tillegg til området nord øst av deponiet mot MP3. Årsaken til dette er at det den 20. juli ble registrert forhøyet turbiditet ved målestasjonen MP3 (ved 65 m vanndybde) i samme periode som målingene av turbiditetsprofiler pågikk. Episoden ble automatisk varslet via SMS slik at arbeidene ble stoppet som beskrevet i kontrollplanen. Det er ikke observert turbiditet over 6 NTU grunnere enn 61 m vanndyp nordvest av nedføringsenheten og ikke grunnere enn 63 m vanndyp ved MP3. I øvrige vannmasser er turbiditet målt 0,5 - 1,5 NTU, som anses som naturlig bakgrunnsnivå i området.

Dataene har også blitt benyttet til å illustrere hvor turbiditeten overstiger 6 NTU i en tredimensjonal modell. En animasjon av modellen som viser måleresultatene er tilgjengelig nedenfor. Fremvisningen begynner nordøst for deponiet mot sørvest. Vertikal skala er noe forstørret i forhold til horisontal skala for å bedre kunne illustrere forskjell mellom partiklene i vannet og sjøbunnen. Dypvannsdeponiet vises som svart omriss, gule punkter er målebøyene i overflaten mens lilla punkter er turbiditetssensorene i vannsøylen. En svart firkant viser plassering av nedføringsenheten med nedføringsrør under. På samme måte som figurene ovenfra gjengir blåfargen dybdeforholdene og gul/brunfargen området der turbiditet er over 6 NTU.

Dataene viser at plassering av MP3 er gunstig i forhold til å påvise uønsket spredning av partikler i vannmassen som skyldes nedføring av mudrede masser. I tillegg til overvåkning av turbiditet ved målestasjonene benyttes sedimentfeller for å overvåke sedimentasjon av partikler utenfor deponiområdet. Dersom denne spredningen viser seg å påvirke kvaliteten av sediment i området negativt, vil det være aktuelt med avbøtende tiltak i form av tildekking av områdene utenfor deponiet som er blitt forurenset.







Oppdatert: 20.11.2013 12:49