Fakta om forurensede sedimenter

Hva er et forurenset sediment, og hva slags giftinnhold har de forurensede sedimentene som nå det nå ryddes i Oslofjorden? Svarene finner du her.

1.Hvordan oppstår forurensede sedimenter?

Miljøgifter med lav vannløselighet binder seg til partikler i vannet. Viktige kilder er elver, overvann i byen, avløpsvannsrenseanlegg og tilførsel via luften. Når strømhastigheten avtar vil disse partiklene felle ut og danne ny sjøbunn. Saltet i sjøvannet virker som en flokkuleringsmiddel på de minste partikler som dermed også feller ut raskere enn i ferskvann.

2. Hvorfor er sedimentet svart?
Ved lite oksygeninnhold i sedimentene vil jernmineraler blir omdannet til jernsulfid som er helt svart.

3. Hvor forurenset er sedimenter i bynære strøk?
Mye av forurensningen som finnes i sedimentene er organisk materiale som stammer fra blant annet ukontrollert kloakkutslipp. Miljøgifter utgjør bare en liten del av dette. For tungmetaller uttrykker man ofte innhold i sedimentet i milligram pr. kilo (mg/kg), dvs. en millionte del av en kilo. For organiske forbindelser snakker man ofte om microgram pr. kilo (µg/kg), dvs. en milliardte del av en kilo.

Svart forurenset toppsjikt av sedimenter i Oslohavn (til venstre) over marine leire, lyse grå


4. Hvilke forurensninger er man mest opptatt av?
De viktigste miljøgiftene man finner i havner og bynære fjordområder er PCB, PAH, TBT, kvikksølv, kadmium og bly som stammer fra mange ulike kilder. Lokale kilder som for eksempel industriutslipp eller avfallsfyllinger har blitt sterkt redusert de senere årene. Ulike kilder som vei- og båttrafikk, overvannsavrenning og lufttransportert forurensning har blitt viktigere. Disse kildene er vanskelig å redusere. En del nyere miljøgifter har blitt oppdaget de senere år, disse har imidlertid vært relativt kort tid i miljøet og ikke blitt lagret i sedimentene tilsvarende de eldre miljøgifter.

5. Fakta om PCB.
Polyklorerte bifenyler (PCB) er en blanding av ulike forbindelser som ble produsert fra 1930-1980 totalt ca. 1-2 mill tonn på verdens basis. En viktig anvendelse var kjøleolje i elektriske transformatorer, siden den oljeaktige væske ikke kunne brenne. Ca. 1200 tonn brukt i Norge. Man antar at det er fortsatt 155 tonn igjen i produkter i Norge:

Kondensator i lysarmatur, opptil 70 gram PCB i en kondensator
Gammel murpuss/maling brukt i perioden 1960-1975, 56 tonn
Isolerglassruter installert i perioden 1965-1980, 50-70 gram pr. kvadratmeter
Totalt 51 tonn

Grenseverdi for spesialavfall 50.000 µg/kg
Funnet i sediment i Oslo havn 300 µg/kg
Fri dumping i Nordsjøen (NL) 100 µg/kg

Typiske PCB konsentrasjoner i picogram pr. liter vann
(picogram = en millionte microgram = 0,000000000001 gram)

6. Fakta om PAH.
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) kan også kalles "tjærestoffer" og forekommer i mineralolje, kreosot impregnert trevirke og oppstår ved forbrenningsprosesser. Årlig utslipp i Norge ca. 170 tonn og de viktigste kilder i Norge er (SFT 2003)

Aluminiumsindustrien 73 tonn/år
Ved/oljefyring 54 tonn/år
(Treimpregnering 20 tonn/år)
Trafikk 7 tonn/år
Båter 2 tonn/år

Det har vært mye fokus på en av PAH forbindelsene som kalles benzo(a)pyren (BaP) siden den er kreftfremkallende og kobles til negative helseeffekter fra sigarettrøyking.
Grenseverdi for spesialavfall BaP 100mg/kg
Funnet i sediment Oslohavn BaP 8 mg/kg

Typiske benzo(a)pyren-konsentrasjoner i nanogram pr. liter vann
(nanogram = en tusende microgram = 0,000000001 gram)


8. Fakta om Kvikksølv.
Kvikksølv er et grunnstoff som finnes i naturen. Det er ofte sterkt bundet til sedimentpartikler og organisk materiale. Høye nivåer i norske fjorder har ofte sammenheng med lokale utslipp. Bruk av amalgamfyllinger hos tannleger har vært en viktig kilde til kvikksølv, men synker nå. Barometer og termometer innholder også kvikksølv. Et viktig bruksområde for kvikksølv i dag er lysstoffrør og sparepærer. En sparepære inneholder ca. 5 mg kvikksølv. Det er nok til å forurense 1 kilo sediment tilsvarende klasse 5 (meget sterkt forurenset). Årlig utslipp i Norge har avtatt sterkt siden 1985 og var i 2003 ca. 1 tonn per år. Det er estimert at det tilføres kystområdene ca. 500 kg/år.
De viktigste kilder i Norge er (SFT 2003)

Landbasert industri 310 kg/år
Kloakk slam, krematorierkommunal renseanlegg, 270 kg/år
Vei og båttrafikk 200 kg/år
Amalgam fra tannleger 140 kg/år

Typiske kvikksølv konsentrasjoner i nanogram pr. liter vann
(nanogram = en tusende microgram = 0,000000001 gram)

9. Fakta om Kadmium.
Kadmium er et grunnstoff som finnes i naturen. Naturlig variasjon i berggrunnen og langtransportert kadmium bidrar til forhøyede nivåer i vegetasjonen og i dyr. I flere industrifjorder finnes det forhøyde nivåer av kadmium. Bruk av nikkel-kadmium batterier i mobiltelefoner og oppladbare verktøy er en viktig kilde til kadmium. Disse blir nå erstattet av nyere batterityper. Kadmium brukes også i overflatebehandling og finnes i mineralgjødsel. Årlig utslipp i Norge har avtatt sterkt siden 1985 og var i 2003 ca. 1,5 tonn per år. De viktigste kilder i Norge er industri (450 kg/år) og produkter som batterier og offeranaoder (270 kg/år).

Typiske kadmium konsentrasjoner i microgram pr. liter vann
(microgram = 0, 000001 gram)

10. Fakta om Bly.
Bly er et grunnstoff som finnes i naturen. Flere steder i Norge finnes konsentrasjoner over den naturlige bakgrunnskonsentrasjonen som følge av langtransportert forurensning og lokale kilder. Utslipp av bly er sterkt redusert etter at blyfri bensin ble tatt i bruk. Bruk av bly i batterier, blyhagl, fiskeredskaper og kabler er viktige kilder. Årlig utslipp i Norge var i 2003 ca. 455 tonn per år. De viktigste kilder i 2003 i Norge var produkter som blyhagl og annen ammunisjon. Blyhagl er nå forbud og bilbatterier samles inn.

Typiske bly konsentrasjoner i microgram pr. liter vann
(microgram = 0, 000001 gram)

11. Klorerte plantevernsmidler
Etter annen verdenskrig har mange klorerte plantevernsmidler blitt tatt i bruk. Som følge av deres dårlige nedbrytbarhet i naturen og anrikningen i næringskjeden har de fleste persistente klorerte forbindelser blitt forbud. DDT har vært brukt på norske planteskoler inntil 1989. Det finnes fortsatt spor etter bruken av disse midler men per i dag finnes det ingen direkte kilder i Norge. Langtransportert forurensning er den viktigste kilden i Norge.

Typiske konsentrasjoner av klorerte plantevernsmidler i nanogram pr. liter vann
(nanogram = en tusende microgram = 0,000000001 gram)

12. Polyklorerte naftalener
Polyklorerte naftalener (PCN) er en blanding av ulike forbindelser som ble produsert i samme perioden som PCB. Anvendelse av stoffet og spredningen i naturen er svært likt PCB. Men PCN har blitt brukt i mindre mengder enn PCB og er mindre toksisk.

Den viktigste kilden i Norge har vært magnesiumfabrikken i Grenlandsfjorden der PCN ble dannet som et avfallstoff i elektrolyse av magnesium klorid.

Typiske PCN-konsentrasjoner i picogram pr. liter vann
(picogram = 0,000000000001 gram)

Oppdatert: 20.11.2013 12:05