Om Ren Oslofjord

Indre Oslofjord har gjennom flere tiår dessverre vært utsatt for industriforurensning. De indre havneområdene har i tillegg vært gjenstand for ulovlig dumping av søppel og skrot. Denne forurensningen ligger på sjøbunnen på grunt vann.

Dette medfører at både småbåttrafikk og skipstrafikk daglig virvler opp ørsmå forurensede partikler som spres med vannmassene og tas opp i næringskjeden. Dette er noe av årsaken til at Mattilsynet i en årrekke har utstedt kostholdsråd for ål og fisk fanget i Oslofjorden innenfor Drøbak.

Spleiselag betaler regningen
I mer enn 10 år har Oslo kommune, Oslo Havn KF og en rekke fagmiljøer utredet muligheter for opprydding av forurenset sjøbunn i Oslofjorden. Et av hovedprinsippene i all miljøopprydding er at "forurenseren betaler for oppryddingen". I indre Oslofjord har ikke dette vært mulig, da forurenserne (industrien rundt fjorden) ikke lenger eksisterer.

Med vei- og byutviklingsprosjektene i Oslo, og spesielt Bjørvika, åpnet det seg mulighet for å få til et spleiselag. Oppryddingen som nå er satt i verk, hadde ikke vært mulig uten dette spleiselaget som består av Oslo Kommune, Oslo Havn KF, Statens Vegvesen, Statens forurensningstilsyn og utbyggerne rundt Bjørvika. Totalt skal det brukes omlag 100 millioner på oppryddingen.

Beslutningen
Med utgangspunkt i konsekvensutredningene, forstudiene, høringsuttalelser og finansieringsplan, vedtok Oslo kommune og Nesodden kommune iverksettelse av prosjekt "Ren Oslofjord". I tillegg ble det søkt om nødvendige tillatelser hos SFT. Disse ble innvilget høsten 2005. Vedtakene i Oslo og Nesodden kommune ble i desember 2005 stadfestet av Miljøverndepartementet. Oslo Havn KF fikk i oppdrag i år være tiltakshaver - det vil si ta ansvar for oppryddingsprosjektet og selve prosjektgjennomføringen. Startskuddet for oppryddingsarbeiden gikk i februar 2006.

Oppryddingen
De forurensede sedimentene (sjøbunn) som det nå ryddes opp i strekker seg fra noen centimeter til to meter ned i sjøbunnen og består av blant annet kadmium, kvikksølv og PCB. Det meste av slammet består av organisk materiale.
I de grunneste områdene fjernes dette ved mudring og deponeres så i et dypvannsdeponi. I mindre grunne områder av Indre Oslofjord vil de forurensede områder dekkes til med rene leirmasser for å hindre oppvirvling i vannmassene.

De forurensede massene pumpes fra lektere via rør ned til sjøbunnen i et område på 70 meters dyp mellom Malmøykalven og Husbergøya. Det som deponeres føres helt ned uten å være i kontakt med vannmassene. Miljøgifter vil ikke lekke ut fra deponiet.

Overvåking og trygghet
Den valgte løsningen; mudring og deponering i et dypvannsdeponi, er en god og trygg løsning.

Selve dypvannsdeponiløsningen er behørig utredet av ledende fagmiljøer, og overvåkingen av dypvannsdeponiet bekrefter det utredningen har konkludert med; nemlig at dette er en solid og trygg løsning som vil ha klare miljøeffekter for fjorden.

Miljøoppryddingen er ikke mulig å gjennomføre uten at det i anleggsperioden blir noe større spredning av partikler enn det ellers ville ha vært. Det er selve mudringen (oppgravingen) som utløser spredningsøkningen i anleggsperioden - og det er helt uavhengig av valg av deponeringsløsning.

Krav fra SFT
For at anleggsperioden skal være mest mulig skånsom i forhold til spredning har SFT satt krav til hvor mye spredning det kan være og i hvilken tilstand sjøbunnen skal være når arbeidene er ferdig. Norges Geotekniske Institutt utfører derfor et overvåkingsprogram som skal sørge for at prosjektet oppfyller alle krav og vilkår fra SFT.

Når anleggsperioden er overstått vil miljøprosjektet "Ren Oslofjord" ha isolert og nøytralisert en av de største gjenstående forurensningskildene i indre Oslofjord. Resultatet er en renere fjord.

Oppdatert: 13.11.2008 15:41