Spørsmål og svar
Her finner du svar på ofte stilte spørsmål
Hvorfor startes dette opprenskningsprosjektet nå?
Oslo Havn KF skal på vegne av Oslo kommune mudre ca. 650 000 m3 innerst i havneområdet. Dette er en del av en helhetlig tiltaksplan for Oslos havneområde, men også et ledd i et storstilt nasjonalt arbeid for å rydde opp i forurenset sjøbunn. I Oslo går startskuddet nå fordi det er nå arbeidet med senketunnelsen i Bjørvika pågår.
Har dette noen praktisk betydning for Oslos innbyggere?
Oppryddingen i Oslo havneområde er et viktig skritt mot en renere fjord som vil komme alle Oslos innbyggere til gode. Oppryddingen vil også gi muligheter for å opparbeide nye, fine friluftsarealer og badestrender.
Hvorfor kan ikke de forurensede massene ligge der de gjør i dag?
Det er ingen god løsning fordi miljøgifter stadig virvles opp fra sjøbunnen på grunn av aktivitet i havna. Vi ønsker at miljøgiftene skal ligge i trygg forvaring et sted der de ikke spres.
Hvorfor lagres ikke dette på land?
Den beste løsningen er å flytte massene til et dypvannsdeponi. Det er ikke uproblematisk å ta massene på land, bland annet oppstår det store problemer med avrenning.
Skal deponiet tildekkes?
Ja. Når deponeringen er avsluttet skal deponiet dekkes til med et tynt lag rene masser. Når massene i deponiet har "satt seg", gjennomfører vi den endelige tildekningen. Da skal det legges et minimum 40 cm tykt lag med rene masser over hele deponiet.
Hvorfor vil det ikke lekke ut forurensning fra deponiet?
Dypvannsdeponiet skal etableres i et naturlig søkk i sjøbunnen, som ligger 60-70 meter under havoverflaten. I og med at de forurensede massene dekkes til, vil det ikke lekke ut noe forurensning. Dekklaget er samtidig tykt nok til at sjødyr som lever i sedimentene er trygge.
Vil det være farlig å bade mens arbeidet pågår?
Nei, det vil ikke være farlig å bade. SFT tillater mudring hele året, men stiller krav om at det skal tas hensyn til naturressurser og friluftsliv. Det vil ikke pågå mudring nær badestrendene i badesesongen eller nær hekkeområder for fugl i hekkeperioden. Mudringen vil føre til en midlertidig oppvirvling og sjøen rundt mudringsstedet vil bli grumsete. Det vil også kunne oppstå lukt fra massene som er tatt opp. Dette skyldes råttent organisk materiale og ikke forurensning.
Hva gjøres for å kontrollere at deponiet blir liggende i ro som forutsatt etter at jobben er ferdig?
Etter at deponeringen er avsluttet skal deponiet og tildekkingslaget sjekkes jevnlig. Oslo Havn KF skal dokumentere at det ikke foregår transport av forurensning gjennom tildekkingslaget, og dyrelivet på bunnen skal kartlegges. SFT bestemmer når overvåkingen kan trappes ned.
Hvordan foregår flyttingen av massene?
Massene skal pumpes fra lekter og direkte ned i deponiet gjennom et ca. 50 cm tykt rør. Massene synker deretter ned og legger seg i "søkket" på havbunnen. Det er foretatt grundige og systematiske målinger av strømmen på sjøbunnen ved deponiet. Det er veldig lite strøm på stedet som vil kunne forstyrre deponeringen.
Hvilke miljøgifter kan vi finne i sjøbunnen?
I sjøbunnen i havneområdet finner vi blant annet polyklorerte bifenyler (PCB), tributyltinnforbindelser (TBT), polyaromatiske hydrokarboner (PAH), kvikksølv (Hg), bly (Pb) og kadmimum (Cd). Det ble også sluppet ut store mengder urenset kloakk og overvann fra slutten av 1800-tallet og frem til opprettelsen og oppgraderingen av renseanleggene i nyere tid. Disse stoffene er ikke akutt giftige, men kan tas opp i næringskjeden og lagres i kroppens fettvev og lever. På sikt og sammen med andre miljøgifter vi utsettes for, kan de være skadelige. Den forurensede sjøbunnen defineres imidlertid ikke som farlig avfall. Den inneholder noen få promille farlige miljøgifter som PCB og kvikksølv. Over 90 prosent er sand, silt og leire.
Hvilke positive effekter vil innbyggerne langs indre Oslofjord merke som følge av oppryddingen?
Oppryddingen i Oslo havneområde er et viktig skritt mot en renere fjord som vil komme marint liv og biologisk mangfold til gode. I dag er det utstedt kostholdsråd knyttet til ål fanget innenfor Drøbak og lever fra torsk fanget innenfor Horten og Jeløya. Prosjekt Ren Oslofjord er ett av mange tiltak som vil kunne bidra til at disse rådene på sikt modereres og eventuelt oppheves. Oppryddingen vil også gi muligheter for å opparbeide nye, fine friluftsarealer, badestrender og så videre (for eksempel på Filipstadområdet).
Ved deponistedet utenfor Malmøykalven er det allerede i dag forurenset sjøbunn. Det er tidligere dumpet forurensede sedimenter her. I tillegg ligger det mye skrot og gamle skip i området. Etter at de forurensede massene fra Oslo havn er plassert i deponiet, skal de dekkes til med rene masser. Deponistedet vil således også bli langt renere enn det er i dag.
Hvor farlige er sedimentene i indre Oslofjord?
Stoffene vi finner i sedimentene er ikke farlige for mennesker i de konsentrasjonene de foreligger, men kan tas opp i næringskjeden og lagres i kroppens fettvev og lever når vi spiser sjømat som inneholder disse stoffene. På sikt, og sammen med andre miljøgifter vi utsettes for, kan de være skadelige. I umiddelbar nærhet av mudringsstedet vil det kunne oppstå lukt fra massene som er tatt opp. Dette skyldes i hovedsak råttent organisk materiale og har ingenting å gjøre med miljøgiftene i sjøbunnen. På grunn av dette, kan det hende at de som arbeider med mudringen tidvis må bruke masker.
Kan man spise fisk og annen sjømat fra indre Oslofjord i dag?
Kostholdsråd gitt av Mattilsynet fraråder folk å spise ål fanget innenfor Drøbak og lever fra fisk fanget innenfor Horten og Jeløya.
Hva skjer med massene når de legges ned i deponiet?
Massene pumpes fra lekter (båt) og direkte ned i deponiet gjennom et rør med diameter på 500 mm. Det vil si at massene som deponeres føres helt ned uten å være i kontakt med vannmassene. Nedføringen av deponimassene skal overvåkes og styres slik at massene fordeler seg jevnt i deponiet. Målinger og vídeofilmer gjort med mini-ubåt viser at massene synker fort til bunn og blir liggende der. Mer informasjon om målingene som utføres er å lese under menyknappen "overvåkning".
Vil det lekke ut forurensning fra dypvannsdeponiet - er det trygt?
Dypvannsdeponiet ved Malmøykalven etableres i en naturlig fordypning i sjøbunnen 60-70 meter under overflaten. Deponiområdet er omgitt av terskler (forhøyninger). Sjøbunnen i deponiet er i dag forurenset på grunn av tidligere tiders dumping av forurensede sedimenter. Under nedlegging vil det lekke ut miljøgifter blant annet som følge av utpressing av porevann. Denne utlekkingen er imidlertid av begrenset varighet og omfang, og er tatt hensyn til i miljøregnskapet for deponiet. SFT har også tatt med dette i sin vurdering da vi ga tillatelse til å etablere dypvannsdeponi.
Etter at deponeringen er avsluttet, skal deponiet i første omgang dekkes til med et tynt lag rene masser. Når deponiet har stabilisert seg, vil den endelige tildekkingen finne sted. Det skal da legges på et minimum 40 cm tykt lag med rene masser over hele deponiet. Dekklaget vil stoppe utlekking av miljøgifter og vil være tykt nok til at dyr som lever i sedimentene ikke kan komme i kontakt med de forurensede massene. Dermed vil de forurensede massene ligge isolert og stabilt i deponiet.
Hvem skal overvåke og kontrollere?
SFT krever at arbeidene med mudring og deponering overvåkes. Det er tiltakshaver, det vil si Oslo Havn KF, som er ansvarlig for å følge opp tillatelsen og de kravene SFT har satt til overvåking i forbindelse med mudring og deponering i dypvannsdeponiet. Statens vegvesen er ansvarlig for å følge opp sin tillatelse og de kravene SFT har satt til overvåking i forbindelse med graving og mudring i senketunneltraseen. SFT vil i tillegg følge opp med kontroller underveis. SFT vil supplere eksisterende overvåking i fjorden og se på eventuelle kortsiktige og langsiktiger konsekvenser for miljøgifter i blåskjell, fisk og reker.
Oppdatert: 13.11.2008 15:41