Oppryddingsarbeidet forurenser ikke bunnen
For kort tid siden avsluttet studentgruppa ved UiO sin studie av bunnsedimentene i Oslofjorden. Konklusjonen er at oppryddingsarbeidet ikke har påvirket bunnsedimentene utenfor deponeringsområdet negativt.
- Det interessante er at vi har fått så entydige resultater, sier professor i geologi ved Universitetet i Oslo (UiO), Elisabeth Alve.
Hun har ledet studentene ved bachelorprogrammet Natur og Miljø ved Institutt for geofag i høst, der noen av dem har studert bunnsedimentene i Oslofjorden. I september var de ute på fjorden og tok opp prøver fra et område på sydvestsiden av Malmøykalven, like ved deponeringsområdet - og et området mellom Hovedøya og Bispevika. For kort tid siden var konklusjonen på analysene klar.
Ingen negativ effekt
- Prøvene fra begge steder gir det samme svaret, sier Alve og forklarer at det viser seg at det er en betydelig nedgang i konsentrasjonen av tungmetaller i sedimentene avsatt de siste tiårene, med minimumsverdier i sedimenter avsatt det siste året.
Analyser av de øverste millimeterne viser dermed at forurenset masse, som er tatt opp i Bjørvika og Bispevika, ikke er spredt utenfor deponiområdet sydvest for Malmøykalven.
- Det betyr at nedføringen av forurensende masser ikke har hatt noen negativ effekt på bunnforholdene i den undersøkte delen av fjorden, sier Alve.
Grundig undersøkelse
Studentenes arbeid supplerer andre analyser av forholdene i Oslofjorden som er gjort den senere tid - fordi den tar for seg havbunnen og ikke bare vannmassene, forklarer Alve.
Studentene har analysert innholdet av miljøgifter og små organismer (foraminiferer) i sedimentkjerner på de to stasjonene. Geokjemiske data fra de øvre millimeterne av sedimentet, altså dagens situasjon, er sammenholdt med data fra underliggende, eldre, sedimenter og tidligere innsamlede data i området.
Faunadataene viser at selv om miljøforholdene stadig forbedres, tar det tid før artsmangfoldet blir så rikt som det var da de eldste sedimentene i kjernen ble avsatt på 1800-tallet.
- Forurensingen hadde en topp på 60-tallet. Fra dette tiåret er det en nedgang i konsentrasjoner av tungmetaller fram til i dag. På samme måte som forurensingen bygget seg opp gjennom århundret fram mot 60-tallet, forklarer Alve.
Mens studentene har gjort alt forarbeid og trukket konklusjoner, er det lab-folk på Blindern og Norges Geologiske Undersøkelse, i tillegg til Alve selv, som har gjort analysejobben.
Bildet: Tidligere i høst var UiO-studentene på fjorden for å ta prøver av bunnsedimentene
Oppdatert: 20.11.2013 08:49
