Porevannsmyten
Ved nedføring av masser i dypvannsdeponiet vil det medfølge vann. Når disse massene legger seg på havbunnen, vil vann med tiden presses ut og gå ut i sjøvannet. Dette vannet kalles ofte porevann. Den siste tiden har det vært fremmet en rekke påstander om porevannet som ikke medfører riktighet.
Fra enkelte hold har det vært hevdet at dette porevannsutslippet ikke var medtatt i grunnlaget for de valgte planene. Dette er ikke riktig. Effekten av dette ble utredet og beregnet i tilleggsutredningen til konsekvensutredningen til dypvannsdeponiet i 2003, rapport "Miljøgiftbudsjett, kostnader og in situ tildekking". Den utredningen finner man her:
- Denne kunnskapen var et av forholdene som ble lagt til grunn for en sammenligning av flere alternative løsninger for opprydding, og som viste at miljøresultatet også med en utpressing av porevann ga et godt sluttresultat, sier prosjektleder Torild Jørgensen.
Norges Miljøvernforbund presenterte 28. september analyseresultater som skulle være "nye og sensasjonelle", i følge medias fremstilling av resultatene. Dette var en påstand prosjekt "Ren Oslofjord" tok på alvor. Oslo Havn KF og Norges Geotekniske Institutt (NGI) gjennomgikk derfor disse resultatene og fant at disse var korresponderende med analyser gjort av bunnsedimentene så langt tilbake som i 1995. Analyser gjort da og senere representerer hele grunnlaget for at prosjekt "Ren Oslofjord" er igangsatt. NMF har i ettertid hevdet at deres analyse ikke er av bunnsedimentene, altså slammet, men av porevannet. NGI har derfor gjennomgått den originale rapporten fra laboratoriet en gang til.
- Ut fra de opplysninger som er gitt om prøven som er levert og de funn som er referert kan dette ikke være noe annet enn slam, sier Gijs Breedveld ved NGI. Porevannsanalyser krever spesiell prøvetaking og analyse for å unngå å få med sedimentpartikler som ødelegger resultatene.
- Det er også hevdet at stoffene som ble påvist i slammet er veldig flyktige og vil spre seg med vannet. Dette er ikke riktig da disse stoffene har svært lav vannløselighet. Det er faktisk derfor de har havnet på bunnen av fjorden sammen med silt og leirepartikler som sedimenterte. Forurensningene er godt bundet til sedimentene, og blir ikke med porevannet. Dette er godt dokumentert gjennom internasjonal forskning og gjennom et doktorgradsarbeid som nylig ble avsluttet ved Biologisk Institutt ved Universitet i Oslo, sier Breedveld.
Miljøovervåkingen av prosjekt "Ren Oslofjord" påviser meget lave partikkelverdier i vannmassene og at partiklene legger seg på bunnen. Blåskjellundersøkelser utført av NIVA i juni og august bekrefter at organismer i området ikke blir eksponert for miljøgifter utover bakgrunnsnivåene for området fra før tiltaket ble startet.
Les NGIs notat her:
Slam og NMF
Oppdatert: 20.11.2013 09:02
