Bryter ikke SFTs tillatelse

(Oslo 07. mars 2007): Oslo Havn KF og Secora benytter seg av diffusor ved nedføring av masser i deponiet. Dette er ikke et brudd på tillatelsen fra SFT. Tvert i mot benytter Oslo Havn den metoden Bellona anbefalte i sin høringsuttalelse.

SFT har i sin tillatelse ikke stilt krav til at det benyttes diffusor ved nedføring av masser i deponiet. (En diffusor er en innretning i enden på nedføringsrøret som reduserer hastigheten på massene og fordeler slammet utover sjøbunnen.)

I tillatelsen heter det i pkt. 6.3:
Nedføring av masser skal foregå med en metodikk og på en slik måte at sedimentet så raskt som mulig synker til bunns, og slik at det blir minst mulig oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter. Sedimentene/massene skal føres så langt ned
mot bunnen som praktisk mulig før de slippes.

Det er altså ikke stilt krav til bruk av diffusor eller ei, men at det skal benyttes en metode som gjør at det blir minst mulig spredning av forurensede sedimenter.

- Enkelte deponimotstander har tatt to setninger i begrunnelsen for tillatelsen ut av sin sammenheng og fremstiller det som selve tillatelsen. Dette synes vi er uredelig, og gjør det nødvendig for oss å presisere hva som er tillatelsen, sier prosjektleder Torild Jørgensen.

I begrunnelsen for SFTs tillatelse står det blant annet: "Bellona forutsetter at det skal benyttes diffusor ved nedlegging av masser i deponiet, og at sedimentene skal mudres med teknologi som genererer mye vann. Ved nedlegging av masser i deponiet er det ikke lagt opp til bruk av diffusor slik Statens vegvesen benyttet i sine pilotforsøk, og slik Bellona har forutsatt. Massene skal, med minst mulig innhold av vann, føres ned gravimetrisk (ved hjelp av tyngdekraften) via rør til bunnen av deponiet. Dette gjøres for å redusere spredning av partikler. Det vil derfor ikke bli en flytende masse slik Bellona hevder. Eksperimentelle data underbygger også at disse massene vil sedimentere. Det må opplyses at under vegvesenets forsøk med utlegging av leirmasser og bruk av diffusor, viste overvåkingen at selv disse massene sedimenterte raskt. Dette var masser som man på forhånd hadde kvernet opp og blandet inn mye vann i."

Teksten i kursiv blir av deponimotstanderne fremstilt som selve tillatelsen.

- Ordlyden i SFTs begrunnelse må derfor anses som en drøfting av, og aksept for at det ikke benyttes diffusor, selvom Bellona har påpekt dette som en fordelaktig teknologi. Vi har for øvrig som flere andre registrert at Bellona i sin tid aldri påklaget tillatelsen fra SFT. Så lenge massene har lavt vanninnhold og føres ned gravimetrisk er det akseptabelt å ikke benytte diffusor, sier Jørgensen.

Ved oppstart av prosjektet valgte Oslo Havn KF å benytte nedpumping av massene i stedet for gravimetrisk nedføring, som gjør at et visst vanninnhold er nødvendig. Bruk av diffusor ble dermed valgt, fordi det er den metoden som gir nedføring med minst mulig spredning av forurensende masser gitt massenes beskaffenhet. Arbeidene gjennomføres i tråd med SFT's tillatelse, som også har revidert arbeidene i henhold til de gitte tillatelsene.

Metoden som nå benyttes er også meget god ved at den gir minimalt med spredning ved overføring av forurenset sjøbunn fra transportlekteren og ned i nedføringsrøret.

- Fremfor å anmelde oss for å bryte tillatelsen, hvilket vi ikke har gjort,burde man heller se på dette som en forbedring av selve nedføringsmetodikken, sier Jørgensen.


Oslo Havn KF som leder prosjekt "Ren Oslofjord", vil gi informasjon om prosjektets fremdrift og vannkvalitetssituasjonen underveis på www.renoslofjord.no. Her finnes også bakgrunnsinformasjon om prosjektet, beslutningsgrunnlaget og spørsmål og svar knyttet til elementer i prosjektet.

For mer informasjon om prosjektet kontakt:
Prosjektleder Torild Jørgensen, tlf. 23 49 26 26/95 91 96 79
Informasjonssjef Margrethe Austad, tlf. 23 49 26 19

Oppdatert: 13.11.2008 15:05