Ren Oslofjord skal redusere utbredelsen av PCB
PCB er en miljøgift. I Oslofjorden finnes den som et resultat av gamle industrisynder. Miljøprosjekt "Ren Oslofjord" skal redusere utbredelsen av denne giften og mange andre.
Media har de siste dagene slått stort opp at dypvannsdeponiet lekker miljøgiften PCB. Disse oppslagene er basert på ExposMeter ABs funn av forhøyede verdier av PCB.
Imidlertid er det ingen grunn til bekymring. For det første er det ikke slik at dypvannsdeponiet lekker, det har hele tiden vært beregnet inn at det vil være noe spredning av partikler og giftstoffer i anleggsperioden. Det er ikke mulig å verken rydde eller nedføre i deponiet uten at man vil få noe spredning under arbeidet, men spredningen fra deponiet er meget lav.
PCB-verdiene som ExposMeter AB og Per-Anders Bergqvist har påvist i Bjørvika, Pipervika og i og rundt dypvannsdeponiet samsvarer godt med de NGI har funnet gjennom den kontinuerlige overvåkingen av deponiet. Og verdiene er dermed godt innenfor tillatelsen som prosjektet har fått av Statens Forurensningstilsyn.
Les mer hos SFT
Les mer hos NGI
Les også felles uttalelse fra NGI, NIVA og SFT om Bergqvist-rapporten
Mikrogram vs. pikogram
Det er viktig å være oppmerksom på forskjellige måleenheter i rapporteringen. Mens for eksempel SFTs tillatelse overfor Statens Vegvesen som mudrer i Bjørvika opererer med mikrogram per liter vann, så opererer Bergqvist-rapporten med pikogram per liter vann. Dette gjør at Bergqvist-rapporten opererer med høyere tallverdier enn Vegvesenets tillatelse. Derfor må disse tallverdiene regnes om til mikrogram for å gi et forståelig bilde i forhold til tillatelsen.
Statens vegvesen skriver følgende på sine internettsider for Bjørvika-prosjeket:
"SFT tillater utslipp av 0,2 mikrogram PCB pr liter vann fra byggegroper med utslipp til sjø. Statens vegvesen har en serie kontrollprøver av PCB7 i vann (som er syv enkeltforbindelser av PCB) der man ikke har klart å påvise PCB innenfor denne analysemetodens deteksjonsgrense.
Den svenske forskeren Per-Anders Bergqvist, som er betalt av miljøorganisasjonen Neptun, har analysert på måleenheten pikogram. Dette er uhyre små mengder. Et pikogram beskrives som en trilliontedels gram: et tall med 12 siffer etter komma.
Dette er ett picogram:
0, 000.000.000.001 gram
Forskeren har funnet det han omtaler som ekstremnivåer på 3500 pikogram pr liter. Dette er omregnet 0,0035 mikrogram PCB per liter. I snitt finner han 1100 pikogram PCB per liter i anleggsområdet i Bjørvika."
Med andre ord: tillatelsen for vegvesenets arbeider i Bjørvika tillater nesten 7 ganger så stort PCB-innhold per liter vann i forhold til det Bergqvist faktisk har kunnet registrere.
For deg som er interessert i forskjellen mellom ulike måleenheter kan du lese mer på Wikipedia
Så er dette mye?
En av Norges fremste eksperter på vannforurensning, Jens Skei, ved Norsk Insititutt for vannforskning (NIVA), uttalte til Aftenposten tirsdag 27.03.2006 at han var mest opptatt av at målinger av fisk og blåskjell ikke viser dramatiske endringer.
- De er mottagere av forurensningen og er et viktigere signal enn kjemiske analyser i vann, sa han til Aftenposten.
Bergvist har blant annet funnet omlag 800 pikogram PCB per liter vann på 60 meters dyp i og rundt deponiet. Til sammenligning inneholder snø i Oslo sentrum 27 000 pikogram per liter.
- Hvis du lar blåskjell vokse i dette vannet, noe de ikke gjør siden vannet er på 60 m dybde, så vil man doble PCB-innholdet i blåskjell i forhold til dagens situasjon. Blåskjellene vil likevel fortsatt falle inn i klasse II - moderat forurenset, sier Gijs Breedveeld rådgiver ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) og professor ved Universitetet i Oslo.
Skei påpekte også at Bergqvists rapport mangler data fra før deponeringen begynte. NGI har imidlertid utført målinger både før og etter, og de finner at nivåene på giftstoffene før og etter deponering viser ingen eller liten økning etter deponeringen tok til.
Hovedkonklusjonene fra analyser foretatt av NIVA i 2006 er at blåskjell fra Indre Oslofjord er i ubetydelig eller ingen grad påvirket av deponeringen av forurensede masser ved Malmøykalven.
Rydder gamle synder
PCB finnes med andre ord i Oslofjorden som et resultat av tidligere industrisynder. Det lekker ut fra sjøbunnen i dag, og det virvles opp med skipstrafikken. I tillegg får fjorden tilført PCB gjennom elvene i forbindelse med snøsmeltingen og via nedbør fra langtransportert forurenset luft.
Les mer om atmosfærisk tilførsel hos NILU
Heldigvis så er vi i ferd med å få bedre kontroll over kildene. Miljøprosjektet "Ren Oslofjord" handler da om å få ryddet opp i den sjøbunnen som allerede lekker PCB, og hindre at skipstrafikken virvler opp PCB og andre giftstoffer, slik at fjorden på sikt blir renere.
Oppdatert: 20.11.2013 12:11