Slik rydder vi opp

Det viktigste tiltaket for å hindre problemer med forurensede sedimenter, er å stanse utslippene til sjøen. Det er også en forutsetning at vi har kontroll med kildene på land, før vi starter opprydding i forurensede sedimenter. Hvis ikke vil området forurenses på nytt og oppryddingen få kortvarig effekt.

I tillegg til industri og bosetting er forurenset grunn og avfallsdeponier viktige kilder til utslipp av miljøgifter. Arbeidet med å kartlegge og rydde opp i slike lokaliteter med gamle synder er intensivert de senere år. For å fortgang i slik opprydding sender SFT ut varsel og pålegg til de som ikke rydder opp på egen hånd.

Når kildene er stanset, men forurensningene allerede er akkumulert i sedimentene (sjøbunnen), må det vurderes om det er behov for å rydde opp også i disse. I dag benyttes i hovedsak to metoder for slik opprydding:

• De forurensede sedimentene fjernes fra sjøbunnen ved mudring og plasseres i et godkjent deponi.

• De forurensede sedimentene tildekkes med rene masser slik at det dannes en ny, ren sjøbunn over dem.

En rekke teknologier for rensing av sedimenter er under utvikling. Slike tiltak er foreløpig mye mer omfattende og kostnadskrevende enn de nevnte metodene som brukes i dag. Dette kan imidlertid endre seg etter hvert som renseteknologier videreutvikles.

Ved gjennomføring av et oppryddingstiltak er det viktig å unngå at forurensningene spres slik at nye forurensingsproblemer oppstår. Risikoen for slik spredning ved tiltak må vurderes nøye. Er denne risikoen stor, mens risikoen ved å la sedimentene ligge i ro er liten, kan det være riktig å ikke gjennomføre opprydding. I slike tilfeller vil det være aktuelt å overvåke området og vurdere tiltaksgjennomføringen på nytt dersom spredningsfaren endres eller teknologien forbedres.

(fra SFT nettsider)

Oppdatert: 20.11.2013 09:51