Utdypning av aktivitet på Neptuns flyfoto

Prosjekt Ren Oslofjord og Statens vegvesen sammen gått gjennom flyfotoet som benyttes i "avisen" Malmøykalven, for å gi grundig forklaring på hva som skjer i bildet.

Bildet på baksiden av Stordalens magasin var ledsaget av følgende tekst:_"På bildet ser du spor av det giftige bunnslammet som blir virvlet opp under mudring og transport til Malmøykalven". Oslo Havn, prosjekt Ren Oslofjord og Statens vegvesen (SvRø) mener dette er feilinformasjon.

Det man først og fremst legger merke til er partikler som kommer ut med overvannet som føres ut i Bjørvika og Bispevika, samt partikler som føres ut med Akerselva. At partiklene som følger med overvann og elvevann setter farge på indre havnebasseng er en helt normal tilstand når det er stor vannføring.
Det andre man ser, omtrent midt på bildet mellom Sørengautstikkeren og Vippetangen, er at rene masser som er tatt opp dypt nede i senketunneltraseen legges ut over forurenset sjøbunn. Dette skjer ved bruk av fallbunnslekter der leiren kvernes gjennom fire store kniver .

Det tredje man kan lese av bildet er at lekterne som brukes til forurenset slam som deponeres i dypvannsdeponiet denne dagen ligger til kai. Det eneste mudringsapparatet man ser i arbeid, er det som ligger midt i senketunneltraseen. Det graver altså dypt ned i rene masser. Massene i senketunneltraseen var på dette tidspunktet prøvetatt og klarert rene, ihht prosedyrer i SvRøs eget internkontrollsystem som baserer seg på vilkår i SFTs tillatelse.

Secoras mudringsapparat i Akerselva er ikke i arbeid - og kan dermed heller ikke bidra til partikkelspredningen. Det er tydelig av bildet at partiklene kommer fra elva og føres ut med strømmen.

Påstanden om at "lensen som skal holde slammet i ro er røket", er ikke riktig. Lensen er åpnet slik at lekterne kan kjøres til og fra mudringsapparatet i tunneltraseen. For øvrig var kravet til bruk av lenser knyttet til mudring av forurenset masse.

Tunneltraseen ble prøvetatt og klarert for arbeid med rene masser etter at Secora hadde mudret i Akerselva._Ren Oslofjords entreprenør Secora sine to større transportlektere ligger fortøyd ved Revierkaia. Den største mudringslekteren lå for øvrig i Pipervika (utenfor rådhuset) i denne perioden. De store transportlekterne ble ikke brukt fordi det var trangt mellom utstikkerne i Pipervika. Brunt vann bak lekterne ved Revierkaia kan være en bakevjeeffekt.

Der vannet er aller mest farget, i området vest for operaen, kommer det ut en stor overvannsledning. Når det kommer vann fra denne, blir havnebassenget erfaringsmessig preget av veldig blakket vann. Variasjoner i vannet er kjent for de som ferdes både i dette området, og i andre områder ved sjøen. Det er derfor viktig at man sjekker ut mest mulig forhold som vær, temperatur, algeforhold mm før man gjør uttalelser om forholdene og mulige årsaker.

Det er kjent at ved nedbør og snøsmelting vaskes det ut store mengder partikler til elver og bekker og de blir brun-grå. Snøsmelting i byen og avrenning fører til at mye støv, strøsand o.a. føres ut i elva. (Bildet er altså fra mars). Hovinbekken renner også ut i elva i kulverten/Akerselva og den fører også med seg store mengder partikler og salter.

Neptun skriver i sin pressemelding: "SFT har tidligere avslørt bruk av såkalte rene tildekkingsmasser som har vært forurenset". Det er ikke riktig at SFT har "avslørt" bruk av masser som ikke tilfredstilte kravet til tildekking. Dette er fanget opp av SvRøs internkontroll og meldt SFT som avvik, i følge rutinene. SFT valgte da å avholde inspeksjon av SvRø, og SFT anfører at dette ikke hadde noen miljøkonsekvenser. Hver lekter rommer om lag 250 kubikkmeter leire. Til sammenligning er det lagt ut om lag 80 .000 kubikkmeter leirmasser i Bispevika. Lekterlassene med masser som ikke oveholdt kravet er senere overdekt med ren leire.

Generelt om partikkelspredning fra mudring
Det har aldri vært lagt skjul på at graving i sjøbunn er et kraftig inngrep. Å rense opp i havnebassenget etter 300 års bruk og tilsig i den mest industrialiserte perioden i byens historie er heller ikke en spasertur på rød løper.

I en større rapport fra vegvesenets miljørådgivere - Rambøll AS - fra mai 2006 oppsummeres påvirkningen fra mudringsarbeidet slik: "Overvåkingen viser at arbeidene medfører noe partikkelspredning nær mudringsenheten med en normal spredning opptil 100 meter fra mudringsfartøyet.….Mudringen overskrider dog ikke partikkeltilførselen fra Akerselva".

Oppdatert: 20.11.2013 12:47